søndag 30. mars 2014

Har Protestantismen utspilt sin rolle?

Jeg tror at en av største profetiske begivenheter i det 20. århundre (1901-2000) var den mektige Åndsutgytelse som forunderlig nok startet på dag 1 i det århundre, nemlig 1 Januar 1901.

I Topeka, Kansas var det et bønne møte innfor det nye århundre, og den unge Agnes Ozman ba noen legfolk fra Metodistkirken legge hendene på henne og be om at hun skulle få Den Hellige Ånd slik de hadde lest skjedde i Apostel gjerningene, og mens de ba brøt hun ut i tungetale. Det var begynnelsen på en verdensomspennende Åndsutytelse som i 1907 resulterte i at Pinsemenigheter begynte å gro opp. Siden (som jeg skrev om i bloggen før dette) i siste halvdel av dette århundre spredte den karismatiske bevegelse seg til de etablerte kirkene i de protestantiske og ortodokse tradisjoner, og til slutt til den romersk- katolske kirke. (RKK)
Det hevdes at det nå er anslagsvis 700 millioner karismatikere innen de ulike kirker rundt om i verden, hvor kanskje 200 millioner er katolikker. I et profetisk perspektiv er det et interessant historiske faktum at på samme dag som Ånden falt over Agne Ozman i Kansas så stod Pave Leo XIII frem i Roma, og proklamerte det nye århundre med en bønn om at Den Hellige Ånd skulle gjøre sitt verk, med en fornyet utdeling av sine gaver over alle Jesu disipler! Deretter viet Leo XIII sin lange pavegjerning særlig til å arbeide for gjenforening av alle kristne.
Johannes Paul 2 med Kong Harald i Oslo i 89
Om den karismatiske fornyelse innen DKK sa Pave Johannes Paul II følgende:
"- Fremveksten av denne Fornyelse etter "Det Annet Vatikankonsil" var en spesiell gave fra Den Hellige Ånd til Kirken. Det var et tegn på en lengsel hos mange katolikker .....å kjenne den forløsende kraften i Kristus vår Frelser i en mer intens erfaring av individuell og kollektiv bønn, og til å følge lærdommer i Skriften ved å lese den i lys av den samme Ånd som inspirerte de som skrev. En av de viktigste resultatene av denne åndelige oppvåkning har vært en økt tørst etter hellighet som vises i enkeltmenneskers liv og i hele Kirken. "   Du kan lese mer her.

Lever vi i post Protestantisk tid?
Uten at endel av oss har "fulgt med i timen",  har det skjedd en større tilnærming mellom de store hovedstrømninger innen kristenheten som den katolske, ortodoske, lutherske og karismatiske enn vi er klar over. Nesten 500  år etter Luthers betimelige og helt nødvendige oppgjør med den katolske kirke, har den samme kirke erkjent evangeliske grunnleggende prinsipper i et felles dokument mellom den verdensvide Lutherske og Katolske kirke signert i Augsburg 31 oktober 1999 - 483 år etter Luthers teser. Der fastslåes det:
"Sammen bekjenner vi: av nåde alene, i troen på Kristi frelsesverk og ikke på grunn av noen fortjeneste i oss selv blir vi godtatt av Gud og mottar Den Hellige Ånd, som fornyer våre hjerter, utruster og kaller oss til gode gjerninger. " 
Gode gjerninger er en ekte svar på Guds nåde - ikke årsaken til det. De ble også enig om å opphever den formelle fordømmelser som den katolske og lutherske kirker hadde mot hverandre.
Dokumentet i sin helhet
I dette siste 44 punkt heter det:
Vi takker Herren for dette avgjørende skritt videre på veien til å overvinne delingen av kirken. Vi ber den Hellige Ånd lede oss videre mot den synlige enhet som er Kristi vilje.
Bakgrunnen for dette dokument

- The miracle of Unity has begun
Den som gjorde meg oppmerksom på dette var biskop Tony Palmer
Biskop Tony Palmer
 som vakte sensasjon da han fremstod på en konferanser evangeliske karismatikre som Kenneth Copeland Ministry hadde i Texsas i januar og viste en video hilsen fra Pave Francis.  Video fra denne konferansen
"- Det skjer noe historisk mitt i blant oss, og vi trenger å være bervisst på hva som skjer, The Miracle of Unity has begun" sier biskop Tony Palmer, som de siste 10 år har virket som en mentor blant katolske karismatikere. Det har overbevist han om at vi lever i post Protestant tid, og at det er tid for nye radikale skritt mot større enhet blant alle kristne.
Tony Palmer er selv et meget interessant eksempel på hva som skjer internasjonalt når det gjelder kristen enhet, både i sin praksis og i sitt syn. Han er født i New Zealand, vokste opp i Sør Afrika
hvor han var leder for Kenneth Copeland Ministries. Han ble i 2003 bedt av den RKK og flytte til Italia og virke som mentor for karismatikre innen denne kirke selv om han ikke var katolikk. Han knyttet seg til Anglikanerne i "the Communion of Episcopal Evangelical Churches" og var med å grunnlegge den internasjonal og tverrkirkelig felleskap og ble biskop i "The Ark Community, basert i Storbritania. Han er også med i EuroChurch viss formål er å utvikle misjons lederskap for kirker i det 21 århundres Europa. Forenet og effektive i å bringe de gode nyheter om Jesus Kristus til det minst evangeliserte kontinent.
Jeg ser Guds kjærlighet i øyene til denne
kjære Fransiscan broder, sier Palmer.
 Siden han ble bedt av den RKK å virke i den karismatiske fornyelse har han reist og møtte kirke ledere verden rundt.
Som en evangelisk Anglikansk hadde han tjent under tre paver, da på oppdrag fra den RKK kom til Buenos Aires og møtte Kardinal Jorge Mario Bergoglio som hver måned var med i en samling for den Karismatiske fornyelse blant byens kristne. Palmer ba om tillatelse til å virke for fornyelse innen hans bispedømme. - Vi fikk straks god kontakt og han anerkjente Den Hellige Ånds virke i og igjennom oss, forteller Palmer og kardinalen ble som en mentor for han i denne tjeneste.
Den 13 mars 2012 ble den 76 årige Kardinal Bergoglio valgt til den første ikke Europeiske pave på mer enn 1000 år og var den første som tok navnet etter den ydmyke Francis of Assisi, som hadde mottoet: "Forkynn evangeliet over alt, om nødvendig bruk ord." 
- Det var bort i mot surrealistisk å se at min mentor, bønne partner og venn ble pave, sier Palmer. - Jeg vet at vi nå har en pave som ber om Åndsutgytelse og tror at alle Guds barn er ett, sier han. Jeg husker da han kom til et møte med 5000 Evangeliske ledere i Buenos Aires, og knelte ned og ba om deres velsignelse og forbønn.
Pave Francis 1
I en tale til kardinalene to dager etter han ble valgt sa han bl.a.: " Hjelperen Den Hellige Ånd er den ultimative kilde for alle iniative og maifestasjoner av troen. Talsmannen som gir ulike gaver til den enkelte av oss, forener oss i menighetens felleskap, som tilber Faderen, Sønnen og den Hellige Ånd."
- Vi har i dag en verdensvid Åndelig fornyelse innen den RKK, offisielt støttet av de tre siste paver, så vell som den nåværende. Gud fortsetter det verk som begynte da pave Johannes XIII ba om "en ny Pinse" i 1962, sier Palmer. Det var på grunnlag av denne kjennskap at pave Francis nå i Januar inviterte han til Vatikanet. Da paven hørte han skulle besøke konferansen til Copeland i samme måned, ba han om å få sende en hilsen, og Palmer tok opp på sin iPhone.  Se Palmer forteller om denne video!

Har noe viktig endret seg?
Det er ikke vanskelig å forstå at i blant oss som har sett på katolisismen som vranglære, med sin Maria dyrkelse, tro på kraft i relikvier og helgen dyrkelse, og denne kirkes blodig historie, reagerer når en lederskikkelse innen frikirkeligheten som Ulf Ekman blir katolikk.
Men la oss se på vår egen situation, samtidig som vi løfter blikket litt og ser hva som skjer i dag, innen den RKK, før vi snublet i bena på hverandre i iver etter å bekjentgjøre vår avstand fra alle pavekirkens villfarelser. Hva med våre egen situasjon? Er vi åpen for fornyelse, og ser de Åndelige gaver i rik funksjon? I begynnelsen av sist århundre var den RKK preget av død og formell religiøsitet, mens det i de siste årtier har pågått en åndelig fornyelse som har resultert i det nå finnes over hundre millioner av gjenfødte, åndsfylte og herlige kristne i denne kirke!
Samtidig må vi erkjenne at den Europeiske lutherske kirke er preget av tilbakegang, bibelkritikk, og på vikende front i grunnleggende etiske spørsmål. 

Katolske karismatikre på konferanse i England 
 Lære er viktig, men liv er fundamentalt. 
Har den RKK valgt en brennende, ydmyk og Jesus troende gjenfødt broder som leder?
Francies "hjerte språk" tale til oss om sin lengsel etter enhet blant alt Guds folk er noe som angår alle som lengter etter Guds rikes fremme.
Er det nå slik som kona til Tony Palmer erfarte:
 - Jeg fikk se at jeg kunne være katolikk, karismatiker, evangelisk og pinsevenn, og bli absolutt akseptert for dette i den Katolske Kirke!
Kan vi kjenne på en felles lengsel etter å se en synlig manifestasjon av kristen enhet? En åndsfødt hjertelig enhet, ikke en læremessig enhet - der den teologisk faktor er at vi er ett i Kristus. Sist julaften satt jeg å så på messe fra Peters kirken i Roma, og paven talte. Jeg forventet meg noen tørre formalistiske tanker, men fikk høre en spennende utleggelse av Guds ord. Her kan du lese Francis tale.
Strømmer av velsignelse.
Her i Norge er ikke den katolske kirke det største kirkesamfunn som i mange andre land, men også her har det nydelig vært kontakt mellom pinsevenner og den katolske kirke. Pave også for Pinsevennene?
Det er på tide at vi i ydmykhet gir anerkjennelse til den sterk åndelig fornyelse som pågår innen den RKK og den dype oppriktige Gudsfrykt som finnes der. Millioner innen den RKK har møtt Jesus til frelse og erfart å bli fylt av Guds kjærlighet, og erfarer og bruker Åndens gaver på en måte vi lengter etter og ber om i våre egne sammenheng!
  I de siste dager skal det skje sier Gud: Jeg vil utøse min Ånd over alle menneskser. Apg.2,17.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar