What a differance a day does...

HVA EN DAG kan ende opp som...

Fredag formiddag 22 Juli bare få dager siden-
På VGs web avis var topp oppslaget om Jens Stoltenberg. Han skulle ha fått en båt i geburtsdag gave til en verdi av 350.000 etter hva jeg i farten så, og uten å lese mer regnet jeg med at avisen stillet kritisk spørsmål rundt dette.
Dette var timene før rutene singlet i VG huset og redaksjonen ble flyttet til Bristol.
Agurktiden ble avløst av den største nyhets begivenhet i Norge siden 9 april 1940.
På de få dager som har gått siden da blir vår statsminister hyllet av media som vår nye "landsfader" - og vi får nok ikke høre mye mer om den båten.
Aldri har det vært mer sant at "En uke i politikken kan være som år...ellers".
Stoltenberg ble satt på en prøve som ingen kunne ane. Han måtte stå frem å kommentere den fryktelige meningsløse konsekvens av terror som vi før har sett på avstand, men nå har rammet Norge. At han i den stund makter å fokusere på hvordan vi med positivt tiltak skal møte dette med, mer demokrati, mer åpenhet, uten å nøre opp under følelser om gjengjeldelse var viktig.
Enda mer imponerende var at han ikke lot seg friste til angrep på politiske motstandere, nøre opp under hatefulle følelser men istedet løftet frem at KJÆRLIGHET kan utrette så meget mer enn hat. På den måten trådte han ut av sin partileder rolle og ble noe større, en talsmann for hvordan en nasjon som er tuftet på kristne grunn verdier skal reagere og møte mørke krefter med enda mer enn før stå for det beste vi kan gi hverandre, omtanke, omsorg og ja - kjærlighet!

Selvsagt er det de som nå lengter etter å angripe menings motstandere og er rede til å bruke "med skyldig" stemplet på disse. Etter hva jeg har registrert er det bare SVs Halvorsen, Per Fugelli og Petter Nome blant riks synsere som ikke har maktet å styre seg. Men de har raskt blitt forklart at dette ikke er tiden for å komme med "smakløse utspill og uhyrlige beskyldinger":
http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article4185816.ece
"- I den tiden vi nå går inn i, er det helt avgjørende at vi klarer å ha gode debatter både om innvandring, integrering og alle andre politiske spørsmål."
Denne kommentar fra en statsviter i Aftenposten viser hva lederskapet til Stoltenberg har skapt av holdninger fra en hendelse som så lett KUNNE ha skapt hatefulle angrep og splittelser i vårt folk. Denne nasjonale motvilje mot å angripe hverandre vakte også bryggeri direktør Nome til edruelighet fulgt av ydmyk beklagelse av sitt utspill mot Frp.

What a differance a day does...
Det skal bli spennende å følge hva de siste dagers hendelser har skapt i vårt folk.
Et tidsskille uten tvil, og la oss be for våre ledere og kongehus.
Og mest av alt takke Gud for vårt "lille land" og at han gav visdom til våre ledere når det gjaldt som mest. Norge er et godt land å bo i, men for mange lider midt i velstanden og trenger møte med et kjærlig med menneske.
     Er ikke det kjernen i Guds vilje for jorden som i himmelen?

Den norske folke sjelen

Som så mange andre steder i landet var det en "grasrot" markering av samhold i min hjemby Skien Mandag 25 juli. Jeg tror aldri det har vært så mye folk i byens sentrum, kanskje 50-60.000 hadde på kort varsel i regnvær samlet seg, minst dobbelt så mange som jeg så på byen 17 mai. Etter 3-4 dager med uavbrutt TV fokusering følte sikkert mange som jeg at det var godt gjennom en slik markering å vise aktiv sympati for de som er rammet og ikke minst samhold i en krise tid.

Den lokale spontan komiteen la opp til mye "synging" og fire fem taler som gjentok det vi hadde hørt mange ganger av andre som samhold og demokrati. Kanskje de fleste som meg ikke husker noe spesielt fra det som ble sagt. Folk stod stille og andektig, uten applaus til hverken sang eller taler. Markeringen ble avsluttet med fakkel tog fra Handelstorvet til Bakkestranda hvor det ble laget blomst og lysmarkering lik den utenfor Oslo Domkirke.
Det som jeg har tenkt på i ettertid var det faktum at intet ble nevnt knyttet til den kristne tro. Ikke et ord fra Skriften, ikke en bønn, ingen salme, ingen fra kirke eller menighet representert.  Det hele ble avsluttet med sangen "Imagine there´s no Heaven It´s easy if you try..."
Er det som et utrykk for hvor langt avkristningen av Norge har lykkes? Jeg vet at de har vært sterke markeringer i kirker, men i det "offentlige rom" er det ikke mye plass for noen form for tro på Gud.
Selv kongen som er "Den norske Kirke" symbolske leder fant ikke engang plass til et "Gud velsigne Norge" når han uttale seg i denne kanskje for han den viktigste kommentar han noen gang vil gi til en dramatisk begivenhet. Var han redd det ikke ville være "politisk korrekt" eller bare glemte han det...?
Det eneste jeg har hørt gjennom alle TV sendinger fra uttalelser utenfor kirkerommet om Gud, var den sterke og utrolige beretning fra leder av Aust Agders AUF. Emma, som på "Sommeråpent" på TV2 tirsdag, sa at når hun og noen av de andre overlevende ungdommer endelig ble pukket opp av en båt så sang de spontant "Internasjonalen" og TAKKET GUD for å være berget. Så avkristningen er selvsagt ikke total, en stor del av befolkningen kommer fortsatt fra "troende hjem" og bakgrunn. Men hva om en generasjon eller to fremover, hvor mange barn og unge i Norge vil vi da ha en bedene mor og far?
Jeg er ikke pessimist, for vi har også sett hvordan det frykteligste har vekket et helt folk til å stå opp for de kristne grunn verdier som omsorg for vår neste, og la kjærlighet beseire hat.
Det er hva all sann kristendom´s  skal fremme.
Den kristne kultur arv preger ennå den norske folkesjel, det har kommet klart og godt til utrykk på mange måter i disse dager. Men sterke politiske og intellektuelle krefter i vår vestlige kultur mener humanisme er alt vi behøver, og at Gudstro er overtro som må holdes borte fra det offentlige rom.
Dette har blitt utprøvet av marxistiske regimer i det siste århundre, hvor humanisme uten Gudstro førte hele nasjoner inn i undertrykkelse og åndsfattigdom.
Humanisme som i seg selv kan regnes som en av de mange religioner og lik disse kan misbrukes forteller historien oss.Mange har med dette hevdet at også kristendom som religion opp gjennom historien har vært undertrykkende og ført til urett og lidelser.

Det helt avgjørende om Gudstroen igjen kan vinne frem blant folk er om den enkelte kristne, gjennom de lokale menigheter, og på andre måter blir kjent for det som Jesus sier hele Skriften, med loven og profetene inkludert sann nytestamentlig liv og lære har som formål:  å elske Gud og nesten som seg selv. Er det smålig lærestrider, fordømmelse trang, livsfiendtlighet, kulturelt trangsyn, og rent ut sagt smålig uvilje og ukjærlighet som preger menghetsliv og de som bærer kristen navnet, fremmer det mer enn noe annet - avkristning.
Skulle ikke Guds liv i oss kunne møte motstand, skuffelser, angrep, svikt og vondskap med kjærlighet og alt hva det innebærer av omsorg,vennlighet og tilgivelse?
Er ikke det frukter av den vekkelsen vi ber om? Det eneste som igjen vil  det "gode budskap" større rom og plass hos den enkelte og derved igjen få sin plass også i det offentlig liv.

Møte med David i Salmene

Jeg møtte DAVID...

En mann i følge profeten Samuel; etter Guds hjerte 1.Sam 13,14.

Nevnt I nesten alle Biblens bøker og omtalt som et forbilde av Jesus selv. Mark. 2,25 fg

I Peters pinsepreken sitert og fremholdt som en profet som så inn I fremtiden. Apg.2, 30-31.

Blant de første kristne i Jerusalem regnet som en mann Guds Ånd taler gjennom. Apg. 2,16.

Av Paulus omtalt som en “tjener for Guds plan så lenge han levde”. Apg. 13,36.

En Gudsmann, Profet, musikker, poet, og ikke minst en prøvet mann gjennom mange kamper.

Tenk om man kunne få bli kjent med en av de største personligheter verdens og bibelhistorien?

Vi kan! Ved å lese Salmene kommer vi han helt innpå livet i med og motgang, ikke minst det siste.

Gjennom hans Salmer blir vi kjent med denne gigant I menneskehetens historie.

Og gjennom det også muligheten til å bli enda bedre kjent med Davids og vår Gud; og oss selv.

Når jeg leser i Salmene taler David til meg og jeg vil søke å ta opp en samtale med han etter som det kommer til meg. Her er mye å livsvisdom som jeg bare kan berøre fragmenter av etter hva som aktualiseres for meg under disse møter med sangeren David.
Jeg har det første møte med David i Salm 1 .. så får vi se hvor langt vi kommer...