Å leve velsignet

Salme 1

Salmene har i de siste år vært som en neste daglig kilde til livsvisdom, åndelig innsikt og inspirasjon. Og jeg har mange ganger hatt en følelse av at jeg har kunnet snakket med David når jeg møter han her. La meg øse litt fra dette utømmelig oppkomme og i form av enkle «samtaler» med David som jeg møtte i hans Salmer.

Leser: Å lese dine salmer er som å komme deg helt inn på livet David, som å snakke med deg.

Du er så åpen og ærlig om motganger og svakhet, men også kraftfull og direkte i dine råd.

I salmen som er plassert først lyder vel grunntone i alt du ønsker å si til dine venner?

David: Jeg deler med deg hva livet har lært meg: Hvordan du kan leve VELSIGNET!

Kammertonen til alle mine salmer finnes i dette første ordet: «ESHER». Det er hebraisk for VELSIGNET, det ordet innebærer alt som gjør livet verd å leve.

Leser: Alle ønsker et godt liv, men mange er meningene om hva som kan gi oss det, hva mener du?

David: Først er det viktig å vite hva som leder oss bort fra et velsignet liv.

Det mest fatale steg i feil retning er å ta råd fra mennesker som ikke kjenner Gud.

Den veien gir et forfeilet liv som kan ende opp i kritikk og bitterhet.

Om du IKKE følger, vandrer og sitter sammen med ugudelige, syndere og spottere så unngår du de
største hinder til et velsignet liv!

Salig er den som ikke følger
ugudelige menneskers råd
og ikke slår inn på synderes vei
eller sitter sammen med spottere, v 1

Leser: Du sier først hva vi IKKE skal, men hva skal vi gjøre for å leve velsignet og SALIG, som vel er det største utrykk for lykke vi har i språket?

David: Etter egen erfaring kan jeg si at intet fremmer en bedre indre følelse enn å grunne på det Herren taler til oss gjennom Skriften! Det gjør vi av glede og det skaper med glede, og får vi ikke sove så grunn på et ord fra skriften og gleden vil bare øke!

men har sin glede i Herrens lov
og grunner på den dag og natt. v 2

Leser: Du bruker det poetiske bilde at vi da er lik et tre med frukt i rett tid og grønne blad i alle årstider.

David: Ja det er fordi vi ved å grunne på Guds Ord, er plantet ved bekker som hele tiden bringer vann til liv og fornyelse. Bekkene som vi da nyter godt av er mange og aldri tomme for vann. Her renner bønnens bekk, lovsangens bekk, den profetiske friske bekk som kommer ovenfra i en stadig strøm over våre liv. Omgitt av slike friske og sprudlende bekker kan vi ikke annet enn å gi frukt når det modnes frem, å motta velsignelser fører til at vi velsigner andre. Og livet med Gud kan aldri bli «tørt» eller vissent når vi har våre indre tanker og røtter i stadig kontakt med ordets rennende vann..

Han er lik et tre,

plantet ved bekker med rennende vann:
det gir sin frukt i rette tid,
og løvet visner ikke på det.
Alt det han gjør, skal lykkes for ham. v 3

Leser: Er ikke det farlig «fremgangs teologi» når du hevder at ALT han gjør skal lykkes?

David: Jeg har gjort store feil, og jeg tror få har vært gjennom så mye motgang, kamper og harde prøvelser som jeg. Jeg har fått profetiske løfter som jeg måtte vente i årevis på skulle oppfylles mens jeg mer enn en gang var truet på livet. Men hva jeg også har erfart er at alt som Guds bekker inspirer oss til å gjøre vil lykkes, når og hvordan vil tiden vise. Men alt skal lykkes for han!

Det er sluttresultatet og konklusjonen over alle som har sin glede i Ord fra Gud og over alt som det fører til, det SKAL LYKKES!

Leser: Så dette er ikke noe som kommer av seg selv.

David: Nei som jeg måtte innlede med så er de ugudeliges liv i motsetning til treet plantet ved bekkene som agner som blåses bort.

Det er bare to veier for oss mennesker og Herren viser oss begge. Den rettferdiges vei og den ugudeliges vei. Den siste fører til undergang, mens den første fører til trivsel for en selv og andre.

Slik er det ikke med de ugudelige.
De er lik agner som spredes for vinden.5 Derfor kan ingen ugudelige
bli stående når dommen felles,
og ingen syndere skal være med
i de rettferdiges forsamling.6 For Herren kjenner de rettferdiges vei,
men de ugudeliges vei
fører til undergang. v 4-6.

-En uhyrlig tekst

Eksperter i form av psykologer, profilerere, og intellektuelle innen ulike universitets miljø snubler i bena på hverandre om dagen for å karakterisere og diagnostisere Anders Behring Breivik. Han er psykopat, stormannsgal, en vandrende identitets krise, og det konkluderes i øst og vest om hans åpenbare galskap.

Man viser til det mye omtalte «manifestet»: «2083: A European Declaration of Independence», som hvem som helst kan laste ned fra nettet og lese om du orker da, det er på 1518 sider... 
Men noen sier de har lest det nøye!

En første amanuensis hevder: Dette er en belest mann som har stor kunnskap om europeisk idéhistorie og filosofi slik det undervises på universitetene.
En filosofi professoren i Bergen rykket da ut for å orienter almenheten om at denne mannen har liten intellektuell kapasitet men har skrevet «Norges historiens mest uhyrlig tekst»! Det hadde han kapasitet til? Forøvrig er det «-ingen hjemme i den teksten, det er bare posering, utfall og innfall. Han er ingenting. Han er bare ekstremt høy på seg selv og uhyre forfengelig.«

For alt jeg vet kanskje begge har rett. Mens ekspertene strides kan man nytte forvirringen til å reise seg fra TV stolen og de mange direktesendte markeringer og Stoltenberg intervjuer og ytre seg i skaren av hobby filosofer og amatør psykologer.

Følelser og nærhet.

Før jeg visste noe om denne «ensomme ulv» som han også kalles, slo det meg at hans forhold til sin FAR kanskje ikke var det beste? Ja bare le, men jeg tror forholdet vi har til «din far og din mor» har stor betydning for vår mental helse og våre dager på jorden. Dette er det første bud med LØFTE!

Alle Bildene av ABB som vi har sett i media

- som dette - har han selv produsert  

og finnes i slutten av hans manifest.

I sitt manifest bla fra side 1376 og utover forteller Brevik om sitt personlig liv. Han mener selv og ha hatt en god oppvekst i et velstående middelklasses hjem. De støttet Arbeiderpartiet slik de flest ansatt i det offentlige gjorde i de dager og viste lite interesse for kristendom.

Begge hans foreldre hadde barn fra tidligere forhold før de fikk han. Han ikke var mer enn 1 år da foreldrene ble skilt, og den lille kontakten med faren opphørt helt da han var 16 år. Faren brøt kontakten ikke bare med han men med alle sine fire barn.

- Det var bare det at han ikke var noe flink med folk, sier han til sin fars forsvar (side 1386). For noen år tilbake forsøkte han å fornye kontakten men faren svarte at han ikke var mentalt forberedt for noen gjenforening.

Det kunne sies mye om det å være far og jeg håper å si mer når jeg skal fortelle litt fra mitt eget liv, og min far. Jeg hadde en far fra en tid som gav lite nærhet, og så vidt jeg kan huske ikke engang en klem eller ett oppmuntrende ord å vokse opp på. Det er langt fra meg å påstå at man kan skylde på fedrene for egne valg og handlinger. Men når jeg hørte faren si at det beste for han var at sønnen hadde tatt sitt eget liv, så er ikke det ord fra et farshjerte. Uansett sønnens uhyrligheter! Hva mangel på nærhet i barndom og den føleleses kulde det kan skape er det mange tragiske eksempler på.  Det kan føre til at man sener i livet isolerer seg og mens det vokser frem et overdimensjonert behov for å bli «lagt merke til». En som ikke evner å bli elsket, kan om ikke annet søke å bli fryktet. Jeg tror det er grunnleggende for et godt liv at man våger å vise følelser og nærhet å får dette fra tidlig barndom!

Jeg gleder meg over at vi lever i en tid med mye mer nærhet enn da jeg vokst opp. Og vi ser mange fedre som er flotte rollemodeller og gir den grunnleggene nærhet og følelsesmessige trygghet til sine barn som naturlig skaper kjærlighets evne og medfølelse.

Jeg vil våge å mene at den som vokser opp i et godt kjærlig forhold til noen som står nær, vil ikke lett kunne trå over grenser hvor man bevisst påfører andre lidelser. Det har vært sterkt og gledelig å se den trang til å vise kjærlig omtanke og nærhet til de som ble rammet så hardt. Det er kanskje den viktigste lærdom å ta med seg fra det trauma som en enkelt person som totalt manglet dette, påførte så mange. Dette er kristne grunnverdier som tross alle forsøk på avkristning fortsatt står sterkt i vår nasjon!

I min hjemby Skien kom over 50.000 i regnvær
for å vise sin sympati og samhørighet.

Intellektuell teoretiker.

I følge eget utsagn ser Brevik på seg selv som dette. Han hevder å ha en uformell utdanning tilsvarende 8 års universitets studier i Statsvitenskap, historie, og økonomi mm.

Disse studier førte han fra å være agnostiker til moderat religiøs. Han røyker og tar seg en «fest» i blant, men har blitt mer og mer asketisk. Han er i mot «Sex in the City» livsstilen som han mener er destruktiv feminisme. 
På side 1403 redegjør han for sitt religiøse syn.

Han mener protestantismen som har reformert den katolske kirke nå har utspilt sin rolle og at alle kristne bør vende tilbake til den katolske kirke. Vitenskap har selvsagt prioritet over bibelens lære, skriver han.

Når det gjelder hans personlig forhold til Gud, så ser han ikke på seg selv som særlig religiøs. Men mener seg å være 100 % kristen uten noe personlig forhold til Gud!? Noe personlig følelsesmessig gudsforhold er ukjent område. Han reduserer kristendom til ett ledd i hans politisk teori som kun er bra om den støtter opp om et enhetlig kristelig Europa, og aktivt bekjemper muhamedanismen han mener har som mål og ta over Europa.
Var ABB en kristen? Her kan du hører (engelsk) hvorfor Breivik kaller seg en kristen:
http://www.youtube.com/watch?v=lKEqM5bi8K4

Mange i vår tid opphøyer teorier, kunnskap og intellekt. Desto mindre følelser desto bedre. 
Dette manifest viser hva selvmotsigelser, forvirring og merkverdigheter et intellekt kan rote seg inn i.
I handling viser han hvilken følelseløst og kaldt indre landskap teoretikeren kan stenge seg inne i gjennom flere års isolasjon.

Han kunne være tjent med noe mindre studier enn de 16 300 time han har regnet seg frem til at han ofret på universitets fag, og brukt mer tid på å leve så gleden over livet kunne få blomstre. 

Historien kan fortelle oss om slike kalde teoretiker både til høyre og venstre. 
En Stalin, en Hitler, en Mao og en Pol Pot, alle massemordere i den virkelige store skala.

Hundre tusener ble ofret på deres politiske teoriers alter. Føleleses kalde intellektuell teoretiker som med tilsynelatende den beste samvittighet kunne treffe de grusomste beslutninger til død fordervelse og ondskap i troen på teoretiske politiske systemer uberørt av de ufattelige lidelser de påførte sine undersåtter. De har forsatt beundrere og forsvarere, -  deres hypoteser og teoretiske analyser var riktige og masse drap var et nødvendig onde!

Brevik hadde det synet at drap måtte til for å gi oppmerksomhet til hans «intellektuelle» analyse i den «uhyrlige tekst» han la ut på nettet 22 Juli. 

Nå har det gått mer enn en uke hvor TV og aviser ikke har hatt plass til noe annet døgnet rundt.
Kan dette manifest lære oss noe om hvordan «tanke gods» kan ende opp i uhyrligheter uansett tilsynelatende god bakgrunn, sterk vilje og akademiske kunnskaper – når nærhet og kjærlighets evne fryses ned til et 0 punkt?
Rikssynsere fra alle leire vil diskutere seg "blå" om farene fra ekstremister til høyre og venstre,  og om andre "ister" de er for eller i mot...  men det dypet menneskets ondskap kryper opp fra har mer grunnleggende årsaker enn fra teorier om politikk og religion, eller om man bare er et tankeløst ego uten interesse for annet enn egen vinning.  Å leve i personlig i god kontakt med Gud og medmennesker er det som gir et godt liv,  og naturlig gjør at vi kan elske nesten som oss selv.