Åndsutgytelse blant katolikkene

Det har skjedd noe mange med meg aldri ville tro var mulig, nemlig en stor Ånds utgytelse innen den Romersk Katolske Kirke! (RKK)
For at dette skulle bli muliggjort sendte Herren veibrytere.

David du Plessis

En av de var David du Plessis, som var med å la grunnlag for de første utbrudd av den verdensvide karismatiske vekkelse innen de gamle kirkesamfunn.
Som pastor i Assemblies of God i USA var han med å organisere den første verdens konferanse for pinsevenner i 1947, og ble organisasjon sekretær på heltid for "Pentecostal World Conference" frem til 1959. I sin selvbiografi  "The Spirit Bade Me Go" forteller han om hvordan han som etablert pinsepredikant var invitert til et møte med 24 økumeniske ledere:
"Jeg så på slike ledere som bærere av kjetteri og falske doktriner, og ba Gud dømme dem for deres villfarelser. Etter noen introduksjon ord kjente jeg plutselig en varme komme over meg. Jeg visste det var Den Hellige Ånd som

nå tok over, og i stedet for den gamle harde følelse av kritikk og fordømmelse, ble hjerte fylt av en slik kjærlighet og medfølelse for disse kirke ledere at jeg heller ville død for dem, enn å dømme dem."   Han husket hvordan Smith Wigglesorth hadde profetert over han, at Gud ville utgyde sin Ånd over kirkene og at han skulle bli involvert i dette. I 50 årene ble han bedt om å dele om sin pinse opplevelse innen de ulike historiske kirkesamfunn.
Han ble invitert til å tale til "The International Missionary Council" i Tyskland 1952, og fikk der kalle navnet "Mr. Pentecost". Han ble medlem av staben i "the World Council of Churches" og fikk observasjons status på "the Second Vatican Council" i 54 og 61. Før dette var det veldig liten kontakt mellom pinsevekkelsen og andre kristne. Men nå ble det forsiktig åpnet en dør hvor Mr. Pinse kunne gi sitt budskap om Åndens liv, fylde og gaver, det ble start på det som i dag er moderne kirkehistorie.
 Dessverre typiske for innstillingen blant datidens pinsebevegelse (og enda?)  ble han presset til å frasi seg sin pastor bevilgning i "Assemblies of God" i 1962, men fikk denne tilbake i 1980, syv år før han døde. Jeg fikk det privilegium å intervjue David du Plessis under en av pinsevennenes verdens konferanser, og fikk sterke inntrykk av en ydmyk "statsmann" innen den internasjonale kristenhet.

Kardinal Leo Joseph Suenens

Da pave Johannes 13, innkalte alle biskoper til Vatican II,  og den første sesjonen gikk i vranglås grunnet en for stor mengde av dokumenter, ba paven kardinal Joseph Suenens å rydde opp og derfor satte han agendaen for hele det 21 konsilet. Paven ba han dele sitt syn på behovet av fornyelse i RKK, og ble en av de fremste røster under hele konsilet! Han ble en av de første ledene katolikker som støttet den karismatiske bevegelse blant sine egne. Den alltid våken Aril Edvardsen for hva som skjedde internasjonalt tok kontakt med Suenens og fikk han til sitt stevnet i Sarons Dal, under sterk kritikk selvsagt. Noen av oss som kun kjente litt til den trauste lutherske flokk her i nord, forstod etter hvert at det utrolig nok fantes hengivne åndsfylte og Gudfryktige kristne brødre og søstre også innen den katolske kirke.

Vatikan II (1962-65) åpnet også en dør for dialog og samarbeid med andre kirker, særlig om sosiale forhold som ekteskap og abort spørsmålet.

Konsilet erstattet også utrykket "kettere" om Protestante med "brødre". OG ikke minst kom "Åndens Gaver" i fokus ikke som noe perifert eller ubetydlig i kirkens liv, men tvert om som "avgjørende betydning for oppbygging av Kristi legeme". Det var denne åpning mot andre kristne og de åndelige gaver, som åpnet veien for den store inngang den karismatiske vekkelse/fornyelse fikk i den Katolske kirke, som brøt ut etter konsilets avsluttning i 1965. Noe som igjen resulterte i økende dialog og felleskap med "Pentecostals" og karismatikkre innen ulike kirker. Så i 1967 brøt det ut en Åndsutgytelse som førte til verdensvid fornyelses bevegelsen innen RKK. Det skjedde ikke ved predikanter eller prelater, med ved studenter som hadde en "retreat" ved Duquesne University (USA), som ble grunnlagt 1878 av "the Holy Ghost Fathers"!
Studentene leste Apostlenes Gjerninger og "The Cross and the Switchblade" (David Wilkerson´s historie) og "They Speak with other Tongues" (Sherrill) og samtalte om åndsutgytelsen beskrevet i disse to bøker. En del av disse fikk en overveldene åndsopplevelse med tungetale, som spredte seg neste samtidig til Notre Dame University, som er mest kjent for høy undervisnings kvalitet og forskning.

Notre Dame University

Disse læresteder holdt blant annet "sommer skoler" hvor prester, nonner og legfolk fra hele verden deltok. Så i bønnemøtene ble hundrevis døpt i Ånden, og tok med seg denne erfaring til sine ulike hjemland. Det ble holdt "Life in the Spirit" seminar, hvor deltagerne ba for hverandre og fikk åndelige erfaringer. Det var ungdommer og legfolk som ble brukt, og det stod klart at dette var et verk av Gud og ikke av noe menneske. I løpet av få år ble det etablert karismatiske bønnegrupper blant katolikker over hele US og verden rundt. Undervisning om Dåp i Ånden, lovsang, forbønn, og bruk av nådegaver, ledet til personlig Nytestamentlige erfaringer i manges liv.
- "Jeg har personlig erfart at det finnes mange herlige kristne blant katolikkene som er åndelige sultne og lett å lede inn i en erfaring av Den Hellige Ånds Dåp", forteller en av de som virker på fulltid innen denne fornyelse.

Vatican City, St. Peters square, Pinse 2006. 

Her var samlet 400.000 gjenfødte, åndsfylte katolikker 

som sang " Come Holy Spirit" !

25 år etter kunne David Barrett som den ledene innen registrering av kristnes tilhørlighet i ulike samfunn, rapportere at 75 millioner innen den RKK, hadde blitt berørt av den Karismatiske fornyelse og var døpt i Ånden! I 2003 hevdet misjons historikere at det var 119 millioner karismatiske katolikker i 230 land. Nå i 2014 estimerer Tony Palmer (se min neste blogg!) at de er rundt 200 millioner. Det er i så fall mer enn dobbelt av de som regner seg som Lutheranere!

Paver etter denne fornyelses bevegelse innen deres egen rekker brøt ut, her vært grunnleggende positive til den. Ikke minst Pave John Paul II som gav anerkjennelse til den karismatiske bevegelse ved flere anledninger.

Vil du lese mer om hva som skjer nå, så se:
Det offisielle nettsted for den karismatiske vekkelse i den Katolske Kirke.

Jeg undrest: Er virkningen av denne Åndsutgytelse innen de historiske kirker og særlig DKK,  noe av det viktigste som skjer innen kristenheten ? Bør det ikke være et takke emne for vi som tilhører en fåtallig og delvis stagnert pinse eller frikirkelighet her i nord, at tross alt det vi mener er galt i DKK inkludert Maria dyrkelse, pavens ufeilbarlighet, osv så pågår det nå DER en vekkelse til personlig åndsfyldt Gudsliv av dimensjoner vi har vanskelig for å fatte? Når det gjelder dette med  ufeilbarlighet - så er vel ikke det en helt ukjent "lære" i blant oss heller, eller?

Neste blogg :

Har Luthers protest mot sin kirke blitt tatt så alvorlig av denne nå, at vi kirkehistorisk lever i den Post Protestantiske era ?