torsdag 13. oktober 2011

Herren som motstander eller tilflukt?

Salm 2
Hvorfor er folkeslag i opprør, hvorfor legger folkene unyttige planer? v1
Jordens konger reiser seg, fyrstene rådslår sammen mot Herren og hans salvede v2
Rej: Det virker som du her er opptatt av storpolitikk, hvorfor David?
David: Jeg har sett hvordan både folk og ledere reiser seg mot Herren og den han salver for å utføre Hans planer. Det blir sett på som noe som fører til noe negativt, de sier:
«La oss sprenge deres lenker og kaste repene av oss!» v3
Rej: Du virker opprørt og engasjert over de som reiser seg mot
«Han som troner i himmelen ler, Herren spotter dem, v4
Så taler han til dem i sin vrede,med brennende harme skremmer han dem», v5
David: Ja fordi dette viser stor uforstand. Det er både komisk og tragisk. Tenk hvilke lidelser over hele folkslag og enkelt personer fordi de reiser mot Gud og hans salvede! At et menneske tror man vet bedre enn skaperen, fordi man er konge eller fyrste gjør dem til spott. Herrens vrede er over ondskap og derfor innsetter han kongen over rettferdighet og sannhet på jorden:
«Det er jeg som har innsatt min konge på Sion, mitt hellige fjell.» v6
Jeg tok ikke kongemakt på vegne av personlige ambisjoner, det var Herren som utvalgte meg og lot meg bo på Sion. Og det folk eller personer som reiser seg mot Guds utvalgte må advares.
Og jeg kjenner en profetiske ånd over meg fordi dette er mye større enn mitt kongedømme. Jeg er bare en skygge av den min sønn, jeg kan bare glede meg og forkynne det som er bestemt: 
Jeg vil kunngjøre det Herren har fastsatt. Han sa til meg: «Du er min sønn, jeg har født deg i dag.v7
Be meg, så gir jeg deg folkene til arv og hele jorden til eie. v8


Guds salvede fødes inn i verden og alle nasjoner, folk og ledere må forholde seg til denne evig konge!
Vær nå forstandige, konger, ta imot advarsel, herskere på jorden!v10
Rej: Du virker så sint nå David, er det slik du har lært Herren å kjenne?
David: Langt derfra:
Tjen Herren med ærefrykt og glede,v11
Jeg bare uttrykker alvoret i vårt forhold til Gud som bestemmer hele vår livsbane, men å tjene Herren i oppriktighet gir også den største og virkelige glede. Guds fiender går til grunne men å være hans venn er SALIG, og ha vår tilflukt hos: « Han som troner i himmelen»!
kyss skjelvende jorden for hans føtter, så han ikke skal bli vred og dere gå til grunne på veien!
For lett kan hans vrede bli tent. Salige er alle som tar sin tilflukt til ham. v12

onsdag 3. august 2011

Å leve velsignet

Salme 1
Salmene har i de siste år vært som en neste daglig kilde til livsvisdom, åndelig innsikt og inspirasjon. Og jeg har mange ganger hatt en følelse av at jeg har kunnet snakket med David når jeg møter han her. La meg øse litt fra dette utømmelig oppkomme og i form av enkle «samtaler» med David som jeg møtte i hans Salmer.


Leser: Å lese dine salmer er som å komme deg helt inn på livet David, som å snakke med deg.
Du er så åpen og ærlig om motganger og svakhet, men også kraftfull og direkte i dine råd.
I salmen som er plassert først lyder vel grunntone i alt du ønsker å si til dine venner?
David: Jeg deler med deg hva livet har lært meg: Hvordan du kan leve VELSIGNET!
Kammertonen til alle mine salmer finnes i dette første ordet: «ESHER». Det er hebraisk for VELSIGNET, det ordet innebærer alt som gjør livet verd å leve.
Leser: Alle ønsker et godt liv, men mange er meningene om hva som kan gi oss det, hva mener du?
David: Først er det viktig å vite hva som leder oss bort fra et velsignet liv.
Det mest fatale steg i feil retning er å ta råd fra mennesker som ikke kjenner Gud.
Den veien gir et forfeilet liv som kan ende opp i kritikk og bitterhet.
Om du IKKE følger, vandrer og sitter sammen med ugudelige, syndere og spottere så unngår du de
største hinder til et velsignet liv!


Salig er den som ikke følger
ugudelige menneskers råd
og ikke slår inn på synderes vei
eller sitter sammen med spottere, v 1

Leser: Du sier først hva vi IKKE skal, men hva skal vi gjøre for å leve velsignet og SALIG, som vel er det største utrykk for lykke vi har i språket?
David: Etter egen erfaring kan jeg si at intet fremmer en bedre indre følelse enn å grunne på det Herren taler til oss gjennom Skriften! Det gjør vi av glede og det skaper med glede, og får vi ikke sove så grunn på et ord fra skriften og gleden vil bare øke!

men har sin glede i Herrens lov
og grunner på den dag og natt. v 2

Leser: Du bruker det poetiske bilde at vi da er lik et tre med frukt i rett tid og grønne blad i alle årstider.
David: Ja det er fordi vi ved å grunne på Guds Ord, er plantet ved bekker som hele tiden bringer vann til liv og fornyelse. Bekkene som vi da nyter godt av er mange og aldri tomme for vann. Her renner bønnens bekk, lovsangens bekk, den profetiske friske bekk som kommer ovenfra i en stadig strøm over våre liv. Omgitt av slike friske og sprudlende bekker kan vi ikke annet enn å gi frukt når det modnes frem, å motta velsignelser fører til at vi velsigner andre. Og livet med Gud kan aldri bli «tørt» eller vissent når vi har våre indre tanker og røtter i stadig kontakt med ordets rennende vann..




Han er lik et tre,
plantet ved bekker med rennende vann:
det gir sin frukt i rette tid,
og løvet visner ikke på det.
Alt det han gjør, skal lykkes for ham. v 3

Leser: Er ikke det farlig «fremgangs teologi» når du hevder at ALT han gjør skal lykkes?
David: Jeg har gjort store feil, og jeg tror få har vært gjennom så mye motgang, kamper og harde prøvelser som jeg. Jeg har fått profetiske løfter som jeg måtte vente i årevis på skulle oppfylles mens jeg mer enn en gang var truet på livet. Men hva jeg også har erfart er at alt som Guds bekker inspirer oss til å gjøre vil lykkes, når og hvordan vil tiden vise. Men alt skal lykkes for han!
Det er sluttresultatet og konklusjonen over alle som har sin glede i Ord fra Gud og over alt som det fører til, det SKAL LYKKES!

Leser: Så dette er ikke noe som kommer av seg selv.
David: Nei som jeg måtte innlede med så er de ugudeliges liv i motsetning til treet plantet ved bekkene som agner som blåses bort.
Det er bare to veier for oss mennesker og Herren viser oss begge. Den rettferdiges vei og den ugudeliges vei. Den siste fører til undergang, mens den første fører til trivsel for en selv og andre.

Slik er det ikke med de ugudelige.
De er lik agner som spredes for vinden.
5 Derfor kan ingen ugudelige
bli stående når dommen felles,
og ingen syndere skal være med
i de rettferdiges forsamling.
6 For Herren kjenner de rettferdiges vei,
men de ugudeliges vei
fører til undergang. v 4-6.

tirsdag 2. august 2011

-En uhyrlig tekst

Eksperter i form av psykologer, profilerere, og intellektuelle innen ulike universitets miljø snubler i bena på hverandre om dagen for å karakterisere og diagnostisere Anders Behring Breivik. Han er psykopat, stormannsgal, en vandrende identitets krise, og det konkluderes i øst og vest om hans åpenbare galskap.
Man viser til det mye omtalte «manifestet»: «2083: A European Declaration of Independence», som hvem som helst kan laste ned fra nettet og lese om du orker da, det er på 1518 sider... 
Men noen sier de har lest det nøye!
En første amanuensis hevder: Dette er en belest mann som har stor kunnskap om europeisk idéhistorie og filosofi slik det undervises på universitetene.
En filosofi professoren i Bergen rykket da ut for å orienter almenheten om at denne mannen har liten intellektuell kapasitet men har skrevet «Norges historiens mest uhyrlig tekst»! Det hadde han kapasitet til? Forøvrig er det «-ingen hjemme i den teksten, det er bare posering, utfall og innfall. Han er ingenting. Han er bare ekstremt høy på seg selv og uhyre forfengelig.«

For alt jeg vet kanskje begge har rett. Mens ekspertene strides kan man nytte forvirringen til å reise seg fra TV stolen og de mange direktesendte markeringer og Stoltenberg intervjuer og ytre seg i skaren av hobby filosofer og amatør psykologer.

Følelser og nærhet.
Før jeg visste noe om denne «ensomme ulv» som han også kalles, slo det meg at hans forhold til sin FAR kanskje ikke var det beste? Ja bare le, men jeg tror forholdet vi har til «din far og din mor» har stor betydning for vår mental helse og våre dager på jorden. Dette er det første bud med LØFTE!
Alle Bildene av ABB som vi har sett i media
- som dette - har han selv produsert  
og finnes i slutten av hans manifest.
I sitt manifest bla fra side 1376 og utover forteller Brevik om sitt personlig liv. Han mener selv og ha hatt en god oppvekst i et velstående middelklasses hjem. De støttet Arbeiderpartiet slik de flest ansatt i det offentlige gjorde i de dager og viste lite interesse for kristendom.

Begge hans foreldre hadde barn fra tidligere forhold før de fikk han. Han ikke var mer enn 1 år da foreldrene ble skilt, og den lille kontakten med faren opphørt helt da han var 16 år. Faren brøt kontakten ikke bare med han men med alle sine fire barn.
- Det var bare det at han ikke var noe flink med folk, sier han til sin fars forsvar (side 1386). For noen år tilbake forsøkte han å fornye kontakten men faren svarte at han ikke var mentalt forberedt for noen gjenforening.
Det kunne sies mye om det å være far og jeg håper å si mer når jeg skal fortelle litt fra mitt eget liv, og min far. Jeg hadde en far fra en tid som gav lite nærhet, og så vidt jeg kan huske ikke engang en klem eller ett oppmuntrende ord å vokse opp på. Det er langt fra meg å påstå at man kan skylde på fedrene for egne valg og handlinger. Men når jeg hørte faren si at det beste for han var at sønnen hadde tatt sitt eget liv, så er ikke det ord fra et farshjerte. Uansett sønnens uhyrligheter! Hva mangel på nærhet i barndom og den føleleses kulde det kan skape er det mange tragiske eksempler på.  Det kan føre til at man sener i livet isolerer seg og mens det vokser frem et overdimensjonert behov for å bli «lagt merke til». En som ikke evner å bli elsket, kan om ikke annet søke å bli fryktet. Jeg tror det er grunnleggende for et godt liv at man våger å vise følelser og nærhet å får dette fra tidlig barndom!
Jeg gleder meg over at vi lever i en tid med mye mer nærhet enn da jeg vokst opp. Og vi ser mange fedre som er flotte rollemodeller og gir den grunnleggene nærhet og følelsesmessige trygghet til sine barn som naturlig skaper kjærlighets evne og medfølelse.
Jeg vil våge å mene at den som vokser opp i et godt kjærlig forhold til noen som står nær, vil ikke lett kunne trå over grenser hvor man bevisst påfører andre lidelser. Det har vært sterkt og gledelig å se den trang til å vise kjærlig omtanke og nærhet til de som ble rammet så hardt. Det er kanskje den viktigste lærdom å ta med seg fra det trauma som en enkelt person som totalt manglet dette, påførte så mange. Dette er kristne grunnverdier som tross alle forsøk på avkristning fortsatt står sterkt i vår nasjon!
I min hjemby Skien kom over 50.000 i regnvær
for å vise sin sympati og samhørighet.



Intellektuell teoretiker.
I følge eget utsagn ser Brevik på seg selv som dette. Han hevder å ha en uformell utdanning tilsvarende 8 års universitets studier i Statsvitenskap, historie, og økonomi mm.
Disse studier førte han fra å være agnostiker til moderat religiøs. Han røyker og tar seg en «fest» i blant, men har blitt mer og mer asketisk. Han er i mot «Sex in the City» livsstilen som han mener er destruktiv feminisme. 
På side 1403 redegjør han for sitt religiøse syn.
Han mener protestantismen som har reformert den katolske kirke nå har utspilt sin rolle og at alle kristne bør vende tilbake til den katolske kirke. Vitenskap har selvsagt prioritet over bibelens lære, skriver han.
Når det gjelder hans personlig forhold til Gud, så ser han ikke på seg selv som særlig religiøs. Men mener seg å være 100 % kristen uten noe personlig forhold til Gud!? Noe personlig følelsesmessig gudsforhold er ukjent område. Han reduserer kristendom til ett ledd i hans politisk teori som kun er bra om den støtter opp om et enhetlig kristelig Europa, og aktivt bekjemper muhamedanismen han mener har som mål og ta over Europa.
Var ABB en kristen? Her kan du hører (engelsk) hvorfor Breivik kaller seg en kristen:
http://www.youtube.com/watch?v=lKEqM5bi8K4

Mange i vår tid opphøyer teorier, kunnskap og intellekt. Desto mindre følelser desto bedre. 
Dette manifest viser hva selvmotsigelser, forvirring og merkverdigheter et intellekt kan rote seg inn i.
I handling viser han hvilken følelseløst og kaldt indre landskap teoretikeren kan stenge seg inne i gjennom flere års isolasjon.
Han kunne være tjent med noe mindre studier enn de 16 300 time han har regnet seg frem til at han ofret på universitets fag, og brukt mer tid på å leve så gleden over livet kunne få blomstre. 
Historien kan fortelle oss om slike kalde teoretiker både til høyre og venstre. 
En Stalin, en Hitler, en Mao og en Pol Pot, alle massemordere i den virkelige store skala.
Hundre tusener ble ofret på deres politiske teoriers alter. Føleleses kalde intellektuell teoretiker som med tilsynelatende den beste samvittighet kunne treffe de grusomste beslutninger til død fordervelse og ondskap i troen på teoretiske politiske systemer uberørt av de ufattelige lidelser de påførte sine undersåtter. De har forsatt beundrere og forsvarere, -  deres hypoteser og teoretiske analyser var riktige og masse drap var et nødvendig onde!
Brevik hadde det synet at drap måtte til for å gi oppmerksomhet til hans «intellektuelle» analyse i den «uhyrlige tekst» han la ut på nettet 22 Juli. 
Nå har det gått mer enn en uke hvor TV og aviser ikke har hatt plass til noe annet døgnet rundt.
Kan dette manifest lære oss noe om hvordan «tanke gods» kan ende opp i uhyrligheter uansett tilsynelatende god bakgrunn, sterk vilje og akademiske kunnskaper – når nærhet og kjærlighets evne fryses ned til et 0 punkt?
Rikssynsere fra alle leire vil diskutere seg "blå" om farene fra ekstremister til høyre og venstre,  og om andre "ister" de er for eller i mot...  men det dypet menneskets ondskap kryper opp fra har mer grunnleggende årsaker enn fra teorier om politikk og religion, eller om man bare er et tankeløst ego uten interesse for annet enn egen vinning.  Å leve i personlig i god kontakt med Gud og medmennesker er det som gir et godt liv,  og naturlig gjør at vi kan elske nesten som oss selv.




torsdag 28. juli 2011

What a differance a day does...

HVA EN DAG kan ende opp som...

Fredag formiddag 22 Juli bare få dager siden-
På VGs web avis var topp oppslaget om Jens Stoltenberg. Han skulle ha fått en båt i geburtsdag gave til en verdi av 350.000 etter hva jeg i farten så, og uten å lese mer regnet jeg med at avisen stillet kritisk spørsmål rundt dette.
Dette var timene før rutene singlet i VG huset og redaksjonen ble flyttet til Bristol.
Agurktiden ble avløst av den største nyhets begivenhet i Norge siden 9 april 1940.
På de få dager som har gått siden da blir vår statsminister hyllet av media som vår nye "landsfader" - og vi får nok ikke høre mye mer om den båten.
Aldri har det vært mer sant at "En uke i politikken kan være som år...ellers".
Stoltenberg ble satt på en prøve som ingen kunne ane. Han måtte stå frem å kommentere den fryktelige meningsløse konsekvens av terror som vi før har sett på avstand, men nå har rammet Norge. At han i den stund makter å fokusere på hvordan vi med positivt tiltak skal møte dette med, mer demokrati, mer åpenhet, uten å nøre opp under følelser om gjengjeldelse var viktig.
Enda mer imponerende var at han ikke lot seg friste til angrep på politiske motstandere, nøre opp under hatefulle følelser men istedet løftet frem at KJÆRLIGHET kan utrette så meget mer enn hat. På den måten trådte han ut av sin partileder rolle og ble noe større, en talsmann for hvordan en nasjon som er tuftet på kristne grunn verdier skal reagere og møte mørke krefter med enda mer enn før stå for det beste vi kan gi hverandre, omtanke, omsorg og ja - kjærlighet!

Selvsagt er det de som nå lengter etter å angripe menings motstandere og er rede til å bruke "med skyldig" stemplet på disse. Etter hva jeg har registrert er det bare SVs Halvorsen, Per Fugelli og Petter Nome blant riks synsere som ikke har maktet å styre seg. Men de har raskt blitt forklart at dette ikke er tiden for å komme med "smakløse utspill og uhyrlige beskyldinger":
http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article4185816.ece
"- I den tiden vi nå går inn i, er det helt avgjørende at vi klarer å ha gode debatter både om innvandring, integrering og alle andre politiske spørsmål."
Denne kommentar fra en statsviter i Aftenposten viser hva lederskapet til Stoltenberg har skapt av holdninger fra en hendelse som så lett KUNNE ha skapt hatefulle angrep og splittelser i vårt folk. Denne nasjonale motvilje mot å angripe hverandre vakte også bryggeri direktør Nome til edruelighet fulgt av ydmyk beklagelse av sitt utspill mot Frp.

What a differance a day does...
Det skal bli spennende å følge hva de siste dagers hendelser har skapt i vårt folk.
Et tidsskille uten tvil, og la oss be for våre ledere og kongehus.
Og mest av alt takke Gud for vårt "lille land" og at han gav visdom til våre ledere når det gjaldt som mest. Norge er et godt land å bo i, men for mange lider midt i velstanden og trenger møte med et kjærlig med menneske.
     Er ikke det kjernen i Guds vilje for jorden som i himmelen?

Den norske folke sjelen


Som så mange andre steder i landet var det en "grasrot" markering av samhold i min hjemby Skien Mandag 25 juli. Jeg tror aldri det har vært så mye folk i byens sentrum, kanskje 50-60.000 hadde på kort varsel i regnvær samlet seg, minst dobbelt så mange som jeg så på byen 17 mai. Etter 3-4 dager med uavbrutt TV fokusering følte sikkert mange som jeg at det var godt gjennom en slik markering å vise aktiv sympati for de som er rammet og ikke minst samhold i en krise tid.

Den lokale spontan komiteen la opp til mye "synging" og fire fem taler som gjentok det vi hadde hørt mange ganger av andre som samhold og demokrati. Kanskje de fleste som meg ikke husker noe spesielt fra det som ble sagt. Folk stod stille og andektig, uten applaus til hverken sang eller taler. Markeringen ble avsluttet med fakkel tog fra Handelstorvet til Bakkestranda hvor det ble laget blomst og lysmarkering lik den utenfor Oslo Domkirke.
Det som jeg har tenkt på i ettertid var det faktum at intet ble nevnt knyttet til den kristne tro. Ikke et ord fra Skriften, ikke en bønn, ingen salme, ingen fra kirke eller menighet representert.  Det hele ble avsluttet med sangen "Imagine there´s no Heaven It´s easy if you try..."
Er det som et utrykk for hvor langt avkristningen av Norge har lykkes? Jeg vet at de har vært sterke markeringer i kirker, men i det "offentlige rom" er det ikke mye plass for noen form for tro på Gud.
Selv kongen som er "Den norske Kirke" symbolske leder fant ikke engang plass til et "Gud velsigne Norge" når han uttale seg i denne kanskje for han den viktigste kommentar han noen gang vil gi til en dramatisk begivenhet. Var han redd det ikke ville være "politisk korrekt" eller bare glemte han det...?
Det eneste jeg har hørt gjennom alle TV sendinger fra uttalelser utenfor kirkerommet om Gud, var den sterke og utrolige beretning fra leder av Aust Agders AUF. Emma, som på "Sommeråpent" på TV2 tirsdag, sa at når hun og noen av de andre overlevende ungdommer endelig ble pukket opp av en båt så sang de spontant "Internasjonalen" og TAKKET GUD for å være berget. Så avkristningen er selvsagt ikke total, en stor del av befolkningen kommer fortsatt fra "troende hjem" og bakgrunn. Men hva om en generasjon eller to fremover, hvor mange barn og unge i Norge vil vi da ha en bedene mor og far?
Jeg er ikke pessimist, for vi har også sett hvordan det frykteligste har vekket et helt folk til å stå opp for de kristne grunn verdier som omsorg for vår neste, og la kjærlighet beseire hat.
Det er hva all sann kristendom´s  skal fremme.
Den kristne kultur arv preger ennå den norske folkesjel, det har kommet klart og godt til utrykk på mange måter i disse dager. Men sterke politiske og intellektuelle krefter i vår vestlige kultur mener humanisme er alt vi behøver, og at Gudstro er overtro som må holdes borte fra det offentlige rom.
Dette har blitt utprøvet av marxistiske regimer i det siste århundre, hvor humanisme uten Gudstro førte hele nasjoner inn i undertrykkelse og åndsfattigdom.
Humanisme som i seg selv kan regnes som en av de mange religioner og lik disse kan misbrukes forteller historien oss.Mange har med dette hevdet at også kristendom som religion opp gjennom historien har vært undertrykkende og ført til urett og lidelser.

Det helt avgjørende om Gudstroen igjen kan vinne frem blant folk er om den enkelte kristne, gjennom de lokale menigheter, og på andre måter blir kjent for det som Jesus sier hele Skriften, med loven og profetene inkludert sann nytestamentlig liv og lære har som formål:  å elske Gud og nesten som seg selv. Er det smålig lærestrider, fordømmelse trang, livsfiendtlighet, kulturelt trangsyn, og rent ut sagt smålig uvilje og ukjærlighet som preger menghetsliv og de som bærer kristen navnet, fremmer det mer enn noe annet - avkristning.
Skulle ikke Guds liv i oss kunne møte motstand, skuffelser, angrep, svikt og vondskap med kjærlighet og alt hva det innebærer av omsorg,vennlighet og tilgivelse?
Er ikke det frukter av den vekkelsen vi ber om? Det eneste som igjen vil  det "gode budskap" større rom og plass hos den enkelte og derved igjen få sin plass også i det offentlig liv.

mandag 11. juli 2011

Møte med David i Salmene

Jeg møtte DAVID...

En mann i følge profeten Samuel; etter Guds hjerte 1.Sam 13,14.
Nevnt I nesten alle Biblens bøker og omtalt som et forbilde av Jesus selv. Mark. 2,25 fg
I Peters pinsepreken sitert og fremholdt som en profet som så inn I fremtiden. Apg.2, 30-31.
Blant de første kristne i Jerusalem regnet som en mann Guds Ånd taler gjennom. Apg. 2,16.
Av Paulus omtalt som en “tjener for Guds plan så lenge han levde”. Apg. 13,36.

En Gudsmann, Profet, musikker, poet, og ikke minst en prøvet mann gjennom mange kamper.
Tenk om man kunne få bli kjent med en av de største personligheter verdens og bibelhistorien?
Vi kan! Ved å lese Salmene kommer vi han helt innpå livet i med og motgang, ikke minst det siste.
Gjennom hans Salmer blir vi kjent med denne gigant I menneskehetens historie.
Og gjennom det også muligheten til å bli enda bedre kjent med Davids og vår Gud; og oss selv.

Når jeg leser i Salmene taler David til meg og jeg vil søke å ta opp en samtale med han etter som det kommer til meg. Her er mye å livsvisdom som jeg bare kan berøre fragmenter av etter hva som aktualiseres for meg under disse møter med sangeren David.
Jeg har det første møte med David i Salm 1 .. så får vi se hvor langt vi kommer...