Bibel forståelse...

I Bibelen finner du eksistensielle sannheter som beriker enhver oppriktig leser, og det viktigste budskap gitt til menneskeheten. En utømmelig kilde til inspirasjon, veiledning og livsglede. Denne mest utbredte og leste bok har opp gjennom århundrene, vært elsket og æret, men også grovt misbrukt.

Den har vært brukt til å rettferdiggjøre kriger, forfølgelser og overgrep mot annerledes tenkende. Det å fordømme, såre og gjøre livet surt og vanskelig for vår neste, har blitt betraktet til tider som «bibelsk».

To helt ulik Bibelbruk:

Paulus som noen hundre år etter sin levetid fikk et utvalg av sine brever inn i det Nye Testamentet (NT) vokste opp med og var utdannet i, en bestemt forståelsen av bøkene i det Gamle Testamentet (GT). Han var brennende opptatt av å bekjempe de som ikke forstod og praktiserte Skriftene slik han hadde lært.
Som lovlydige bokstav fortolker, så han det rett å forfølge, fengsle og avlive de som ikke trodde som han. Da han fikk erfare Guds direkte tiltale inn i sitt eget liv endret det radikalt hans syn på tolkning av tekstene i GT, enten en forståelse som - «...Bygger på bokstav», som er «dødens tjeneste... som fører til fordømmelse». Eller en tolkning som bygger på «Ånd», som fører til liv. (2. Kor.3.

Den største bidragsyter til bøker i Bibelen, peker her på en forskjell på liv og død i bruk av inspirerte Skrifter, og konkluderer: 

«- bokstaven slår i hjel, men Ånden gjør levende.»

Dødens tjeneste - gir kirkehistorien redselsfulle eksempler på, hvor lærestrider om tekster i Bibelen, ble brukt som årsak til å forfølge torturere og endog drepe sannhetsøkende hellige som heller gav sitt liv enn å fornekte sin tro.

Ulike Bibel tolkninger.
Fra NTs 27 skrifter ble autorisert i Alexandria år 367 e.kr. og slått sammen med GTs, har Bibelens bøker vært i særklasse de mest studerte, omskrevne, og omtale av alle tekster. Ingen bok har hatt større innflytelse over tanker, meninger og kulturliv. Daglig siteres fra denne bok i et omfang som aldri før i historien.

Likesom vi mennesker er forskjellig, blir forståelse og tolking av Bibelen mangfoldig. La oss derfor erkjenne med Paulus at vi forstår stykkevis, men om vi aldri kan forstå fullkomment dens høyder, bredder og dybde, kan ulike oppriktige synspunkter være en berikelse og hjelp til større erkjennelse.

Om jeg derimot opphøyer mitt og min tradisjons syn på spesielle skriftsteder på en måte som fører til kjødelige stridigheter og fiendskap, bruker vi Biblenes bokstav mot dens Ånd, og mot dens hovedbuskap; Vi er elsket av Gud gjennom Jesu liv og gjerning, og vårt gjensvar er å elske Gud, og vår neste. Rom.13,8-10.

Det unike ved denne bok.
Guds kommuniserer med oss også på mange måter, som i skaperverket, gjennom vår samvittighet, drømmer, gjennom kultur ytringer, forkynnelse og i vår Ånd.
Men gjennom Biblenes bøker kan Gud tale til oss på en direkte og unik måte, gjennom forfattere som inspirert av Guds Ånd, inspirerer, veileder og opplyser oss. (2.Tim 3, 15-17.)
Likesom Gud blåste ÅND inn i menneske på et stadie i livets utvikling som skilte oss fra alt annet i skaperverket (1.Mos.2,7) så er de Bibelske skrifter et utrykk for hvordan Guds Ånd har gitt oss en skriftlig åpenbaring som gir oss tilgang til mer detaljert og mer definitiv kunnskap om Gud og hans vilje. (Rom.15,4) Guds Ånd vil tale til oss gjennom disse Skrifter til aktuel forståelse av hensikten med livet her og nå.

Bibelen er ikke diktat.
Vi tror ikke at Bibelen, er diktert av Gud, ord for ord, bokstavelig talt, slik
Muslimene tror om Koranen. Apostelen betegnet GT som Skriften(e) eller «den gamle pakts bøker» som samstemmer med navnet «Bibelen», som betyr et bibliotek, en samling av bøker.

Noen mener Bibelen er «Guds Ord», eller «Ordet», i den forstand at alt som er skrevet i disse bøker er «Guds ufeilbarlige Ord», og nærmer seg muslimenes bokstavtro på Koranen. Om vi begrenser «Guds Ord» til Bibelens bøker, ble ikke «Ordet» offentlig tilgjengelig før Gutenberg trykket sine første 180 eksemplarer på Latin i 1454 e.Kr.

GUDS ORD (LOGOS), slik Bibelen bruker dette utrykket er det først og fremst om Jesus. (Joh.1. Og Åpb. 19,11-13.)

Begrepet «Guds Ord» brukes i Biblene ellers alltid om det TALTE ordet, ikke om det SKREVNE ord.-Den som taler, skal se til at han taler som Guds Ord. (1. Peter 4:11) Det brukes om Guds tale (logos) inn i en aktuell situasjon.
Paulus beskriver hvordan Gud tiltaler oss gjennom inspirert forkynnelse: dere fikk overlevert det Guds ord som vi forkynte for dere, tok dere imot det – ikke som menneskeord, men som det Guds ord det i sannhet er (1.Tess 2,13)

Guds ord «levende og virkekraftig», (Hebr. 4, 12) ikke noe statisk fanget i bokstaver. Når Gud taler til oss nå, ved LOGOS om aktualiseres i vår egen bevissthet, som vi må ta stilling til, er det Guds levende Ord.

Det Djevelen sådde tvil om var ikke de skrevne ord, men det talte... har Gud virkelig sagt? Guds tiltale til Adam og Eva, var det slangen fryktet.
Satan brukte derimot ord fra GT for å friste Jesus til bokstav tolkning av det som «står skrevet». Han fant ikke bare ett men to skriftsteder, han tolket bokstavlig til galt bruk. Ord han mente Jesus skulle ta alvorlig og handle på ( Luk.4,9-11). Slik så ofte Bibel missbruk ble kontant avvist av Jesus; - Bort fra meg, Satan!
Djevelen bruker gjerne løsrevne Bibel sitat for å få oss inn i fordømmelse, depresjon, og ukjærlig oppførsel mot vår neste, når det skjer så ikke la deg friste, men si som Jesus; - det står også skrevet! (Matt.4,7)

Det er spennende, velsignet og utfordrerne når vi ikke bare leser men høre Guds tale. Frukten av slike møter med Guds Ord frembringer gode frukter som

«-kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, tålsomhet og selvbeherskelse. Slike ting rammes ikke av loven.Gal. 5,22-23

Logos. Guds Ord, er ikke døde læresetninger. Ikke noe sted i Bibelen finner vi «lære» i form av ordnede punker. Apostlene ville ikke legge slik byrder på kristne fra andre nasjoner, og nevner bare fire påbud i Apg.15,28-29, hvorav tre om mat, knyttet til datidens kultur og skikker.

Skrevet av mennesker.
Biblenes bokstaver og ord er inspirert av Guds Ånd, men nedtegnet av mennesker. Vi ser ulikhet i skrivestil og innflytelse fra de omstendigheter de levet under. Skribentene av de historiske, poetiske, profetiske og NT skriftene, viser umiskjennelig trekk av det felles sant menneskelige, som særpreg i personlighet, begrensninger i forståelse og lik pavene var de ikke feilfrie.

De skjuler ikke sine menneskelige sider, skiftende sinnsstemninger, som tvil og mismot til livsglede og lovsang. Dette styrker bare Bibelens ekthet, troverdighet og tidløshet.
Det er ingen grunn til frenetiske bortforklaringer rundt Skriftsteder som motsier hverandre, fordi forfattere formidler så langt de så og forstod i ulike tidsaldre.
De var preget av sitt verdensbilde, sitt syn på historiske begivenheter, og i god forstand sin menneskelighet. Inspirert av Guds Ånd har de gitt oss svimlende sannheter om Guds uendelige skapermakt, og nedfelt Guds ufeilbare tanker inn i bokstavenes, ordenes, grammatikkens og språkenes skrøpelige emballasje.

De skrev ikke i ekstase, eller etter diktat, men ved ånds inspirert fantasi, forstand og vilje, formidlet de så langt de så, Guds frelsesbudskap i skriftspråkets former. Likesom Jesus var et sant menneske, er også de Bibelske skrifter sant menneskelige, og det gjør dem bare mer ekte og berikende å lese, vi gjenkjenne det menneskelige i formidlingen av det Guddommelige. Evangelistenes Kristus vitnesbyrd er pålitelig og troverdig, nettopp fordi det er personlig og ulikt formet av de fire skribentene.

Også Paulus preget av sin tid.
Kulturelle omstendigheter som Paulus levet under for 2000 år siden finner vi naturlig nok mange avtrykk av i brevene. Han mente f,eks, at «All øvrighet er innsatt av Gud», at slaver og andre bør bli i sin sosiale stand, og at det var best å ikke gifte seg.
Det er mange eksempler på hvor viktig det er at bokstav tolking ikke erstatter Guds Ånds vitnesbyrd i vår egen tid. 1.Kor 13.35 skriver f.eks. Paulus; «-det er en skam for en kvinne å tale i menigheten», og likende omtale av kvinner i samme kapitel bære umiskjennelig preg av samtidens kvinnesyn og normer. Gud kvinner i alle tjeneste gaver til stor velsignelse både ute og hjemme, vi kan ikke la bokstav tolkning overstyre det som Guds Ånd så klart stadfester i dag.
Vi sier Amen når Paulus i tidløse klarsyn skriver at alle stand, raser,samt menn og kvinner likestilles av Gud. (Gal.3,28)

Vi har sett mange underlige (bort)forklaringer på det Paulus skriver om homoseksualitet, men det er kanskje så enkelt at han i denne sak var preget av den jødiske tradisjon og syn?

Når han i Gal. 6 skriver «Bær hverandres byrder» og noen vers litt lenger ned påpeker «enhver skal bære sin egen byrde», så behøver vi ikke undres om Gud er uening med seg selv, det er den gode Paulus som bare peker på to sider av saken.
Paulus referer til lærestrider i sin samtid, om mat og drikke, om dager og tider, omskjærelse eller ikke, men gjør klart hva han hadde i fokus; «- jeg ikke ville vite av noe annet hos dere enn Jesus Kristus og ham korsfestet» (1.Kor.2,2.)
Når apostelen Paulus krystall klart beskriver hva Gud har vist han ved sin Ånd om rettferdiggjørelse ved Kristus, så er det Guds rene Ord.

Når han derimot i sine brever berører personlige ting som en kappe og bøker han hadde lagt igjen hos Karpus i Troas, eller hilser til personer han kjente men ikke vi, betegner vi ikke slike dagligdagse referanser for «Guds Ord», da ville vi ta bort dette begrep sitt innhold og mening.

Bibeltro.
Paulus presisere selv de menneskelig sider i det han formidlet i sine brever, han kunne si; «- dette er mine ord og ikke Herrens». Om det å være «bibeltro» innbærer at vi må praktisere alt Paulus anbefaler ...;da bør man f.eks. drikke «litt vin for magen», hilse hverandre med «hellig kyss», for å nevne et par formaninger de fleste kristne ikke får dårlig samvittighet av å overse.

Om man legger vekt på påbud som hår lengde og bruk av hatt eller ikke, og erfarer personlige velsignelser ved det, er det helt greit. Men til de som vil pålegge dette og likende, sier jeg som Paulus - om noen vil strides om dette, så har ikke vi noen slik skikk, det har heller ikke Guds menigheter. Bruker jeg «Bibltroskap» som påskudd til å la min kjødelige natur utrykk sider som fører til fiendskap, strid, rivalisering, selvhevdelse, stridigheter, og partier, da motarbeider vi Bibelens Ånd og hensikt. De fleste av oss har en tendens til å utvelge visse påbud og lære begrepet som meget viktige og helt overse andre.

Fordømmelse er dessverre fremdels et av kristenhetens fremste kjennetegn, grunnet bokstav tolkninger som tegner et vrangbilde av vår alles Far og Gud, og står i grell kontrast til evangeliets budskap om Guds kjærlighet, og at vår respons med kjærlighet til vår neste. Gud hater urett, men han er ikke sint på oss, eller spionerer på oss for å anklage oss i vår ufullkommenhet, for han vet vi alle kommer til kort, og vi forakter ikke Guds godhet, overbærenhet og tålmodighet,(Rom.2,4) mot oss, og vil derfor vise det samme mot vår neste.

Hvilke ord?
De som Jehovas Vitner tror at alle ord i Bibelen er diktert av Gud, vikler seg inn i uoverstigelige problemer. For det første er ingen original tekster funnet, heller ikke Norske Bibel 1930 er det. Derfor pågår opp til vår tid et kontinuerlig vitenskapelig arbeide med å "bestemme" hvilke av de mange greske grunntekster som antas å ligge nærmest originalteksten.

Oversettere til vår tids ulike Bibel utgaver må velge og plukke til nå over 5800 greske grunntekst funn, pluss latinske og andre ur-språks bibel tekster.
Neste store utfordring er så å forstå hvilke ord grunntekster skal oversettes til.
I de ulike norske oversettelser finner vi mange eksempler på ord som er oversatt ulikt, så hvilke av disse er det ufeilbarlige «Ordet»?
Jehovas vitner laget like godt sin egen bibel hvor de plukker fra ulike grunntekster til støtte for sine konspirasjon fantasier om endetiden.

Fortellende bøker i GT.
Når vi leser i 1 Mosebok er det ikke «verdens historie» eller «vitenskaplige» beskrivelser, det er langt dypere sannheter som vil bestå gjennom alle skiftene naturfaglige oppdagelser og teorier. Gud er Opphavet til alle ting, det vi ser har sitt opphav i det usynlige. Disse fortellingen skal ikke tolkes bokstavelige, slik ateister gjør for å bevise at det som her står er ikke sant ifølge det vi vet om universets og jordens tilblivelse. Her får vi del i sannheter som gjelder oss alle, i et språk og abstraksjoner som er tidløse, som naturvitenskapen ikke har ord for.

Om vi leser en bok, eller ser en film, som sjelden beskriver hva som bokstavelig har skjedd, så er det ikke løgn. Det er tvert om forsøk på å formidle sannheter som hjelper oss å forstå dypere sammenheng i tilværelsen. Dette er hensikten med disse tekster, og slik de må forståes. Om vi i fortellingen om den «Barmhjertige Samaritan» blir opptatt av om denne Samartian fantes, og om han virkelig stoppet, og om denne fortellingen var sann, mister vi hele poenget.

Om man hevder at de ulike skapelses beretningene er bokstavlig vitenskaplige beskrivelser, uten å innse at dette er dyp mytiske libngelser, og åndelig innsikt fra old tider, om sannheter som vitenskapen ikke er satt til å forstå, da havner man i den dogmatiske bokstavtro, hvor jorden er flat. En bokstav ortodoksi som fordømte sannhetsøkende genier som gav viktige bidrag til forståelse av vårt univers og livets utvikling, og forsatt strever med å forklare disse beretninge.

De som mener at man utfra GTs ætte tavler kan regne seg frem til at menneskeheten er vel 5-6 tusen år gammel, må få lov til det. Men vil de saliggjøre troen på slike og likende tolkninger, kan det få oppriktige sannhetsøkende å mene at vi forsøker å pådytte dem eventyr og overtro.

Slike bokstav spekulasjoner, skygger for GTs egentlig budskap og hensikt, som er å peke frem mot Guds inngrep i historien ved Jesu komme.
Vi finner også et gudsbilde i GT preget av forfatternes syn på en mer streng og hevngjerrig Gud under den gamle pakt enn den Gud som beskrives i NT.

Martin Luthers Bibelsyn.
Vi som ikke er katolikker er «lutheranere» i den forstand at vi tror Skriften står over kirkelige tradisjoner. Det var først på Luthers tid at Biblene kunne bli mer alment kjent takket være oppfinnelse av trykk pressen, og oversettelser.
Før var den tid var det bare de som kunne latin som hadde enerett til å lese og tolke Bibelen.

Luthers oversettelse av NT fra gresk til tysk kom i 1522, og William Tyndales engelske oversettelse (som han ble brent på bålet for) fra latin kom i 1523 (King James Version, kom 1611).

Men protestantene hadde ulike syn på hvordan Skriften skulle tolkes, Huldrych Zwingli, argumentere med at den Hellige Ånd ville gi lesere forståelse, mens Luthers syn var at troen alene (sola fide) var det som gav rett tolkning av Skriften. Luthers reformasjon kan summeres i hans motto “sola scriptura”, ved Skriften alene! Så høyt satte hans Bibelen autoritet, og hans oversettelse til Tysk står seg godt enn i dag.

Tross det hadde han frimodighet til å rangordne de nytestamentlige skrifter!
I forordet til sin bibelutgave fra 1522 kaller Jakobs brev en «Strohepistel», strå-epistel. Om Johannes' Åpenbaring sier han at den er «verken apostolisk eller profetisk». Judas' brev anser han for å være overflødig, og Hebreerbrevet er ifølge ham «sammensatt av mange bruddstykker og blandet med litt tre, strå eller høy». Når det gjaldt GT mente han at kongebøkene var mer troverdige enn Krøniker bøkene, mens Esters og Predikernes bok var han særlig skeptisk til.
Det mest oppsiktvekkende var at Luther luket ut hele 8 bøker fra GT, som altså oldtidens normgivende teologer hadde autorisert som kanoniske skrifter, og som fortsatt i dag er med i den katolske Bibelen. Vi kaller disse bøker «apokryfiske skrifter».

Luther fremhevet for 500 år siden, det alle ulike evangeliske kirkesamfunn siden har bygget på, at kun Skriften er øverste autoritet i sentrale trosspørsmål. Samtidig så han klart de menneskelige sider hos de ulike forfattere, og var ikke redd for å si sin mening om det.
I dyp respekt for Den Hellige Skrift erkjente han at Skribentene var organisk forbundet med tiden de levet under, og at ikke i alt de skrev var like Guddommelig inspirert. Luthers nøkternhet i dette er minst like aktuelt i dag.

Gud taler i dag.
Når Jesus formante disiplene ved sin bortgang sa han ingen ting om at hellige skrifter skulle være «Guds Ord» til dem, men at han skulle sende Den Hellige Ånd og at «- når han kommer, sannhetens Ånd, skal han veilede dere til den fulle sannhet.» Joh, 16,13.
Bibelen er ikke avsluttet bok, den må skrives på ny hver dag, sa grev Zinzendorf, som hadde erfart at usunn Bibel tilbedelse som en ufeilbarlig bok, førte til død ortodoksi og lærestrider. Guds taler Ordet til alle som vil lytte, en profetiske tiltale inn i vår tid og i hver generasjon som må begynne forfra.

Ånden åpner Bibelen for oss.
Det menneskelige natur vil helst forholde seg til det vi kan lese overflatisk i en tekst, enn å søke den dypere åndelig mening. Den unge Paulus var i største oppriktighet i sin fariseeristiske «bibeltro» tolkning, som fikk han til å fnyse «av trusel og mord mot Herrens disipler» (Apg.9,1). Han tok Skriften på «ordet». Denne bokstaven tolking førte til fordømmelse og død, men ved Åndens åpenbaring fikk han se at den kongelige lov i Skriften var: Du skal elske din neste som deg selv, da gjør dere rett. (James 2,8)

Vi er ganske enkelt ikke i stand til å forstå verken GT eller NT, uten Åndens åpenbaring, ”Da åpnet han deres forstand så de kunne forstå skriftene.” (Lukas 24:45) Skriften rett brukt og forstått er et redskap for Ånden.
”Vi tjener Gud i et nytt liv, i Ånden, og ikke som før etter bokstaven.” (Romerne 7:6)

Det finnes ingen større velsignelse og tilfredsstillese enn når ord fra Biblene blir levendegjort, det er som vår ånd møter Guds Ånd «- Hvem andre enn menneskets egen ånd vet hva som bor i et menneske? -
Slik vet heller ingen annen enn Guds Ånd hva som bor i Gud.» (1. kor. 2.11)

Da erfarer vi som Emmaus vandrerne...«Brant ikke våre hjerter i oss da han talte til oss på veien og åpnet skriftene for oss?» (Luk.24,32.