Hva nå Kristelig Folkeparti?

Valget ble omtrent som målingene tilsa, det eneste usikre var om De Kristne (DK) var under "radaren" i opinionsmålinger, og kunne få noe mer enn de under 1% som målingene tilsa, for ikke snakke om de over 6% som partisekretær Simonsen annonserte at de lå an til.
Så det var ikke som "profet" at jeg kunne anslå omtrent stemme tallet som DK ville få, og på det grunnlag hevde at en stemme til disse var en stemme til de "rødgrønne" i fall man ellers ville ha stemt på et borgerlig part med mandat muligheter.

Det interessant NÅ er å se hvilket veivalg KrF gjør. 
Det vil få stor betydning de neste år for partiet. Jeg er ikke det minste i tvil om at Knut Arild Hareide og Hans Olav Syvertsen vil gjøre hva de kan for å få til avtale som gjøre at de kan komme inn i regjerings kontorene. Hareide er meget lei og frustrert over nærmest 8 år på sin tilskuerbenk i Stortinget, mens de "rødgrønne" har styrt alt av betydning, fordi de med sitt flertall ikke brydde seg om støtte hverken fra KrF eller de andre borgerlige. Når dette flertall er tapt for Stoltenberg er AP  alt ute på "frier føtter".   Krf som nærmest fikk en "kald skulder" fra Ap i 8 år, får nå "kjærlige" antydninger fra samme hold. Hareide har klokt sagt at "frierier" bør vente til et forhold er avsluttet, og at det går noe tid først.
Det er ikke merkelig at det er KrF som AP nå tenker seg vil være den som står dem nærmest i den borgerlig leir. De vet at "eldsterådet" i KrF nærmest har forbudt Hareide å gå inn i regjering med Fremskritts Partiet (Frp), og at det er mange KrF ledere og velgere som er mer nær sosialismen enn kapitalismen. Her ligger Krf nåværende ledelses store dilemma; er de mer nær Ap enn Høyre?
Uansett enten de går inn i regjering med de to såkalte "blåblå", eller lar seg presse av partiets "venstre fløy" til å stå utenfor så vil det skape uro både i partiledelse og på grasrot plan.

Ikke lett å være Erna i disse dager, press(e) fra alle kanter
mens media leter intense etter konflikter.

Politisk spillfekteri ser man manipulator med ulike interesser lett får presse dekning for i disse sonderings dager hvor nyheten er få.
Media leter febrilsk etter saker som kan "splitte" de fire borgerlige også konfrontere parti talsmenn med disse i håp om store oppslag.
De siste dager har det særlig vært utrykket "snik islamisering" som pressen har tatt tak i og vridd og vendt på. Christian Tybring-Gjedde har lenge vært en kjær målskive og skyte på, og Aftenposten fikk nå fra han uttalelser som dette:

Prognosene til Statistisk sentralbyrå viser at et flertall vil ha asiatisk eller afrikansk bakgrunn i 2050, hvis innvandringen fortsetter med dagens nivå.   Politikken fører til at vår egen kultur utvannes, og dette skjer i løpet av få generasjoner. I dag diskuterer man om korset skal fjernes fra flagget vårt, Dette må det være lov til å si høyt.sier han til Aftenposten.

Tybring-Gjedde er ikke politisk korrekt nok!

Som aktuelle eksempler på "snik islamisering" viser han til:

• Vårt Land skrev mandag at det i den nye stortingsmeldingen om livssynspolitikk foreslås at shariaekspertise må inn i norske konfliktråd.
• Human Rights Service omtalte mandag på sine nettsider en sak der en kommune vurderte fritak for svømmeundervisning og dusjing i lærergarderoben for muslimske elever.

Les også

Frp angrer bruken av ordet «snikislamisering»

Ketil Solvik-Olsen (Frp) tar selvkritikk på vegne av partiet.

- Snik eller ikke snik -  det er i alle fall åpenbart at dette er islamisering som jeg tar fullstendig avstand fra, sier Tybring-Gjedde,
Men slikt er "ikke lov" å si, da blir det storm i media, og KrF skal selvsagt konfronteres med disse rystende uttalelser, noe Harieide og hans leder team er kloke nok til ikke å gjøre. Da søker pressen KrFere med stor seilføring, som den gamle SVer men nå Krf representant fra Telemark, Geir Bekkevold. 
Aftenposten stiller på bakgrunn av de ovennevnte uttalelser dette spørsmål:

- Er det mulig å lage en innvandringspolitikk som både du og Tybring-Gjedde kan stille dere bak?         - Når jeg ser uttalelsene i dag, ser jeg at det er en kjempestor avstand, fastslår Bekkelvold, KrFs innvandrings talsmann.
KJEMPESTOR AVSTAND, Bekkevold ser ingen trussel mot norske kultur og verdier ved en større innvandring enn det Norge kan makte og integrere, slik Tybring-Gjedde peker på?

Geir Bekkvold sier at avstand til Frp
 nå er KJEMPESTOR -  kan det sies sterkere?
Følg med...

Det gjelder å være "politisk korrekt" og antyder man problem med en den måte innvandring i dag blir praktisert på, der  f.eks. kristne blir sendt tilbake der de kom fra, fordi UDI ikke tror de er virkelig kristne, mens muslimer og andre får bli endog når det ikke er mulig å fastslå hvem de er eller kommer fra. Og heller ikke kriminell bakgrunn gir nødvendigvis avslag, om kriminaliteten ble begått for noen år siden.
Nå inviterer de "rødgrønne" 1000 syriske flyktninger, som de ikke vil få noe ansvar for å plasserer rundt i norske kommuner, med forsikringer at dette ikke er for å belaste de pågående sonderinger.
Er det noen som tror at dette utspillet ville de ha fremmet FØR valget? Så har de olje "konsekvens utredning" i nord, og ikke minst å finne penger til løfter om bedre eldre, helse, skatte lette og vei politikk.
Det skal mye godt politisk håndverk til får på plass en fireparti regjering, men i min naivitet tror de vil få det til. Jeg tror endog at KrF er langt mer tjent med å være med i denne enn "sutrende" stå utenfor. Jeg tror dette mantra "lite sannsynlig" om å regjere sammen med FrP var for å roe ned gruppen av sterkt  FrP allergiske innen KrF, de som også nå bruker kjempestore ord - om avstand.
Jeg vil gjøre som "De Kristne" og slutteføre regjerings forhandlingene før tiden og si:

Hareide og KrF vil bli med i den nye regjering, bare vent å se! 

1 Okt. Oppdatering:
Det gikk ikke som jeg trodde i første omgang. Jeg er sikker på at Hareide og Syversen m.fl i dagens ledelse i KrF gjerne ville vært med i en regjering. MEN "gamle kara" ble for sterke, de var så oppsatt på at KrF ikke på noe vilkår skal i regjeringer med FrP, at Hareide skjønte at det ville bli en for opprivende feide med FrP haterne i partiet med fare for en splittelse. Kåre Kristiansen kjempet helt til det siste for at KrF skulle bli et avgjort borgerlig parti, men det var for mange sosialdemokrater og rene sosialister i partiet til at han fikk gjennomslag for dette. Men "fast følge" med det stadig mer liberale Venstre vekker ingen protester, enda i viktige livssyns spørsmål står de lenger fra KrF enn FrP. De FrP allergiske snakker veldig høyt  om for stor avstand "politisk"  til FrP, for de minste uenigheter, men er helt tause om den store  "politiske" avstand til Venstre. SÅ her er noe mer og annet enn politikk, her spiller følelser og bitterhet en større rolle enn realiteter. Så lenge det er slik vil KrF  "vingle" fordi de sliter med å ta et klart politisk veivalg, borgerlig elller...?

Tid for Valg

Vi er hva vi velger. 

Store og små valg gjør oss til den vi er. Også om vi lar andre velge for oss, eller bare følger vanens gjentakende rutiner slik de er innarbeidet i oss gjennom tidlige års valg.

Men nå om en ukes tid har vi muligheten til å ta et POLITISK valg. Og uansett om vi overlater til andre å ta dette valg for oss, ved å slutte seg til den stadig voksende skare av "sofa-velgere" så vil den politikk som får flertall i landet, ha en betydning for den enkelt i fire år fremover.
Det er ikke lett å velge når man føler at alternativene er fler enn man helt klarer og navigere seg frem til som et selvklart valg. Man skulle kanskje tenke at var man en velger med et "kristent livssyn" så skulle valget være enkelt, men nei her florerer meninger i forvirrende grad.
Noen mener at vi "er ikke av denne verden" og politikk er verdslig, så sitt hjemme.
Andre mener at det finnes gode kristne i alle partier, og at derfor alle parti har punkter som ledere med talegaver kan overbevise oss om fremmer gode verdier, så stem på vårt parti!
I tillegg har vi tre ulike "kristelige" partier! Og navnene favner både vidt og bredt:
"Kristent Samlingsparti"(KS), vel dette partiet "samlet" ca. 5000 velgere under siste stortingsvalg, så det er en lag vei frem for å gi innhold til det partinavnet, og jeg vil driste meg til å hevde at den veien blir enda lenger etter kommende valg da de vil "samle" enda mindre enn siste gang. De er praktisk talt helt usynlig i offentlig debatt, i media  og endog i sosiale medier. Så hva vil de, og hvem er "de"?
Partileder Morten Selven i KSP har følgende oppfordring til den norske befolkning:
Nå må både kristenfolket og resten av det norske befolkning løfte i flokk og bli med på en motbevegelse for å få Jesus på plass igjen på område etter område der han er kastet ut.  

Morten Selven i KsP som stiller lister i 12 fylker

De som vil stemme på KSP nå er trolig mest konservative lutheranere og det hevdes at de har opparbeidet en så spesielle og lukket parti kultur at det var vanskelig for det nye partiet "De Kristne"(DK) og få til noe samarbeide selv om disse to partier har nesten identiske program.  Kanskje den største hindring for samarbeide er at ledere av disse to partier preges av ambisiøse individualister uøvet i "det muliges kunst" den viktigste egenskap for å få til noe i politikken.
Jeg har lest programmet til DK og det er nedlagt et godt arbeid her, og jeg kan slutte meg til neste alt som står der, intet parti har et program jeg er mer enig med!

Men hovedsaken med ethvert program er å få gjennomført mest mulig av dette, og min viktigste innvending mot å gi stemme til en av disse to partier, er at de har ledere som gir inntrykk av å være mer preget hybris enn av visdom, og derfor ikke har mulighet til å skape den tillit og derved stor nok oppslutting til å få inn mandater på tinget. Uten stortings representanter og at disse også makter den vanskelig oppgave å få til noe av det som er programfestet, så blir det med gode forhåpninger uten forankring i virkeligheten.
Men mer om "De Kristne" som er en "frisk pust" blant valgvindene, men også en blanding av de beste og de verste ytringer i kamp for å få stemmer, i min neste blogg om valget.
Kristelig Folkeparti (KrF) er det mest kjente politiske parti som har som formål å kjempe for kristne verdier med en nå 80 årig historie bak seg. De to nye "kristne" mini partier har flere ankepunkter mot KrF, kanskje uten å tenke på eller forstå at de er i mindretall på tinget, og derfor bare gjennom kompromiss og forhandlinger kan fremme så mye som mulig av sitt program, slik er den politiske hverdags virkelighet. KrF har dyktige politikker som har den samarbeids vilje, ydmykhet og visdom som behøves for å få gjennomslag, igjen der det er mulig.

Knut Arild Hariede med oss i Kanal 10 Studio

KrF er også i en lite komfortable ideologisk situasjon mellom "barken og veden", dvs mellom sosial demokrati og kristen sosialister, og de som kjenner jeg mer hjemme i konservativ borgerlighet.
Er KrF ulykkelig "forelsket" i Sosial Demokratiet , men grunnet en kald skulder fra AP søker de seg nølende og vinglende mot den borgerlige fløy? De har i mange år hatt nærmest "fast følge" med Venstre som med sin liberale politikk mer og mer fjerner seg fra KrFs verdisyn, mens de samtidig ikke makter å kurere seg fra sin mangeårige allergi mot Fremskritts Partiet (FrP). En antipati som jeg tror grunner mer i personlig kjemi og følelser enn reell uenighet, jevf. Bondeviks nærest hatefulle forhold til Hagen, tross at han var blant de første til å foreslå han som statsminister kandidat.

Hans Olav Syversen, fra KrF Oslo, en meget dyktig kristen
politiker i KrF, men med utsatt mandat i dette valg,

Den dyktig og flotte leder KrF nå har i Hareide, presses fra kristne med enten sosialistiske og borgerlige sympatier, og må "tvile seg frem" til hvilke side man skal søke samarbeid med.
Det gir ikke den trygghet velgere i disse to leire krever for å kjenne seg hjemme i KrF.
Det verste var at denne TVIL ved de to forgående valg kan ha hindret et borgerlig flertall og gode valg for KrF. Og SV som ikke fikk særlig fler stemmer enn KrF ved siste stortingsvalg har fikk lov av AP å overta bla. Undervisnings departementet og nesten enerådende bestemmer hvilke verdier skal råde i skolehus over hele landet, en makt de har brukt flittig, mens KrF må sitte på sidelinjen.
Et fjerde parti som har ledere med et kristent standpunkt, og flere verdi saker som kristne kan finne verd å støte er FrP.  De fremstilles av sosialister som et egoistisk parti, med dårlig holdning til innvandrere, u-hjelp og solidaritet. FrP står for frihet til å forme sitt eget liv, være en deltager i fellesskapet uten bare å være et tannhjul i et statlig system. Stimulere nestekjærlighet på grasrota og ikke bare gjennom offentlige organer. Har mer tro på å investere oljepenger i næringsutvikling i fattige land, og åpne for en mer rettferdig handel med u-land så de kan utvikle seg økonomisk, og at dette er bedre enn å putte et viss antall milliarder inn mer eller mindre korrupte regjering systemer. Det å vise godhet bør ikke forveksles med naivitet og dum snillhet. Når det å kaste pass og ID papir er vanlig blant asylsøkere, fordi det gir større mulighet for opphold i Norge, er det greit?

Ketil Solvik-Olsen i FrP bekjenner sin kristne tro åpent
og er en populær politiker også i kristne kretser.

Om FrP nå for første gang blir med i regjerings sammenheng, så får vi se mer i praksis hva partiet står for, er det derfor frykten for dette nå er så stor nå i den Rødgrønne leir, og endog i sentrums partiene?
Er man opptatt av å få til et regjerings skifte så vil stemme  til "mini partier" ikke bare være bortkastet, men i realiteten en stemme til 4 nye år med de Rødgrønne. Skal man få en borgerlig regjering, må man stemme på borgerlige partier med klare mandat muligheter, som f.eks. KrF, FrP eller Høyre.
Enkelte kristne taler nedsettende om den "sunne fornuft" i motsetning til det vi "har tro for", men jeg tror ikke et øyeblikk at all visdoms Ånd og vår mektige skaper og Gud Fader har det minste i mot at vi både ber og tenker, før vi velger!